Lær hvordan du bruker Sharpe Ratio for å sammenligne investeringer
I denne artikkelen vil vi se på hvordan Sharpe Ratio kan hjelpe investorer til å sammenligne investeringer både når det gjelder risiko og avkastning.
Risikojusterte avkastninger 101
Den vanligste måten å måle risiko på, er å bruke beta-koeffisienten, som måler en volatilitet i bestanden eller fondet i forhold til et referanseindeks som S & P 500-indeksen. Hvis en aksje har en beta på 1,1, kan investorene forvente at den blir 10 prosent mer volatile enn S & P 500-indeksen. En 30 prosent økning i S & P 500, for eksempel, bør resultere i en 33 prosent økning i aksjen eller fondet med 1,1 beta (og omvendt for en nedgang) siden 30 prosent ganger 1,1 er 33 prosent.
Betakoeffisienter kan brukes til å beregne en investerings alfa, som er en risikojustert avkastning som står for risiko. Alfa beregnes ved å trekke egenkapitalens forventede avkastning basert på sin beta-koeffisient og risikofri rente ved total avkastning. En aksje med en 1,1 beta-koeffisient som øker 40 prosent når S & P 500 øker 30 prosent, vil generere en alfa på 5 prosent med en risikofri rente på 2 prosent (40 prosent - 33 prosent - 2 prosent = 5 prosent) - en 5 prosent risikojustert avkastning.
Det er viktig å merke seg at investeringer med høyere beta må generere en høyere totalavkastning for å se en positiv alfa. For eksempel vil en aksje med en beta på 1,1 måtte generere 10 prosent større avkastning enn S & P 500-indeksen pluss risikofri rente for å generere en nøytral alfa. Derfor kan sikrere aksjer generere høyere risikojustert avkastning, selv om de gir lavere totalavkastning siden de medfører mindre risiko for tap i det lange løp.
Hva er Sharpe-forholdet?
Problemet med beta koeffisienter er at de er relative snarere enn absolutt. Hvis en investerings R-kvadrat er for lav, så er beta-koeffisienten ikke meningsfylt og alfaen spiller ingen rolle. Alfa skiller heller ikke mellom lagerpluksjonsferdigheter eller flaks når man ser på en investerings fordeler, noe som kan gjøre det vanskelig å bruke som et sammenligningsverktøy for midler eller individuelle investeringsmuligheter.
Sharpe-forholdet er et mål for beregning av risikojustert avkastning som løser disse problemene ved å ta den gjennomsnittlige avkastningen opptjent over risikofri rente per enhet av volatilitet eller total risiko - et absolutt mål for risiko. Investorer kan direkte sammenligne flere investeringer og vurdere risikoen som hver leder tok på seg for å generere samme prosentvise avkastning, noe som gir en mye rimeligere sammenligning.
Selv om disse egenskapene gir en rettferdig sammenligning, bør investorer huske på at investeringer med høyere Sharpe-forhold kan være mer volatile enn de med et lavere forhold. Det høyeste Sharpe-forholdet indikerer ganske enkelt at investeringen er risikofaktorprofilen er mer optimal eller proporsjonal enn en annen. Det er også viktig å merke seg at et Sharpe-forhold ikke er uttrykt på noen form for skala, noe som betyr at det bare er nyttig når man sammenligner alternativer.
Bunnlinjen
Investorer bør alltid se på risikojustert avkastning når man vurderer ulike muligheter, siden ignorering av risiko kan vise seg å være dyrt i det lange løp. Mens beta og alpha er gode måter å gjøre det, kan investorer kanskje vurdere å bruke Sharpe-forholdet i stedet for at de bruker absolutt snarere enn relative risikobestemmelser. Disse beregningene kan være mye mer nyttige når du sammenligner ulike midler eller aksjer over ulike kategorier.
Investorer vil kanskje også vurdere andre tiltak med risikojustert avkastning som kan være nyttig i bestemte situasjoner. For eksempel bruker Treynor-forholdet en beta-koeffisient i stedet for standardavvik for å ta hensyn til markedsytelsen, mens Jensens Alpha bruker kapitalpremie-modellen til å bestemme hvor mye alfa en portefølje genererer i forhold til markedet.
Investorer bør finne det tiltak som best passer deres individuelle behov.
Det er også mange måter å vurdere verdsettelse mellom selskaper eller midler. For eksempel gir CAPE-forholdet en forbedret versjon av pris-inntjeningsforholdet som ser på syklisk atferd fremfor engangsmultipler. Det er viktig å se utover overskriftens verdsettelsesmålinger, samt risikojusterte avkastningsmålinger, for å identifisere lovende investeringsmuligheter.